Tilkoblinger i den digitale tidsalderen

James gledet seg til å bygge et nytt «nullkarbon»-hus på tomten sin. Han hadde akkurat fått byggetillatelse, og var klar til gå i gang med utstyr og priser, da utbyggeren spurte: «Har du fått et prisoverslag for strømtilkobling?»

Dette hadde ikke James skaffet, så han gikk inn i nettleseren, fant frem til nettoperatøren sin og klikket seg gjennom tilkoblingssiden deres. Han kunne legge inn det han ville, vise den nøyaktige plasseringen til tomten og vise hvor han hadde tenkt å ha elmåleren. Han kunne med en gang se hvor kabelruten til tomten hans ville legges, og han fikk et prisoverslag for tilkoblingen. Prisen virket grei, så han trykket seg videre, sjekket ledige datoer, betalte depositum og bestilte tid for å få opprettet tilkobling åtte uker frem i tid.

Dette høres kanskje ut som et eventyr, men en slik opplevelse kan strømkunder i Storbritannia få i dag.

Hvorfor velger stadig flere denne selvbetjente løsningen?

I Storbritannia opplever leverandører av distribusjonsnettjenester økte mengder forespørsler om tilkobling – nesten fem ganger så mye som tidligere – og det kreves at de svarer på disse henvendelsene uten å ta betalt. Mange av disse henvendelsene (opptil 80 % i noen tilfeller) er forårsaket av personer som vil «undersøke mulighetene» for å finne plasseringer med tilgjengelig kapasitet, slik at de kan installere ladere for elektriske kjøretøy, batterier eller metoder for desentralisert energiproduksjon. Dette skaper et problem. Nettoperatører må ansette og gi opplæring til flere personer for å håndtere disse henvendelsee, eller de må endre tilnærmingen sin.

Etter å ha snakket med flere leverandører av distribusjonsnettjenester, viser det seg at det tar to 2-3,5 time å utarbeide et pristilbud med bruk av konvensjonelle metoder. Ved å bytte til selvbetjening, kan man redusere tidsbruken til 15 minutter, eller kutte den helt. Én leverandør av distribusjonsnettjenester rapporterte om innsparinger på 8,8 millioner britiske pund (16,6 australske dollar) over en periode på fem år for høyspenning alene, mens en annen anslo innsparinger på 16 millioner britiske pund (30 millioner australske dollar) for både lavspenning og høyspenning.

Selvbetjening gir muligheter for bedre kundestøtte og bedre samarbeid med interessenter. I tillegg kan man høste fordeler i form av genererte data i denne prosessen, som kan støtte strategisk nettutvikling. Andre fordeler med selvbetjening er det gode ryktet denne tjenesten kan skape for leverandøren.

En leverandør av distribusjonsnetttjenester i Storbritannia, NIE Networks, sa følgende:

«Målet vårt er å starte med budsjettestimater, og over tid gå over til formelle pristilbud for nye lavspenningstilkoblinger. Hensikten med dette arbeidet er å gi kundene estimater og pristilbud mye raskere enn før. Det er også et mål å sortere ut de mer spekulative henvendelsene som vi mottar hvert år. Da får vi frigjort tiden til planleggingsingeniørene, slik at de kan fokusere på produktivt utformingsarbeid.»

Hvordan leverer nettet selvbetjente tilkoblinger?

De fleste av leverandørene av distribusjonsnettjenester i Stobritannia som tilbyr selvbetjente tilkoblinger, bruker VisNet Connect fra EA Technology. Det er et nettbasert programvareverktøy som kan integreres med laverandøren sine data og system, slik at reisen mot selvbetjening blir knirkefri.

En kunde kan besøke tilkoblingsnettsiden til leverandøren. De kan gjennomføre et kort intervju om tilkoblingstype, størrelse og plassering. Dette går videre til brukergrensesnittet som viser kundens plassering.

Leverandøren sine kabler og transformatorer er farget røde på kartet (rød/gul/grønn) for å vise om det er tilstrekkelig kapasitet for en tilkobling. Kunden følger instruksjonene å skjermen og tegner tometegrenser (der det er behov for det), skisserer tomten og tegner opp plasseringen for målepunkt eller kabelfordelingsskap.

Når kunden er ferdig med dette, vil et tilknytningspunkt bli valgt automatisk der det er tilstrekkelig kapasitet på eksisterende nett, og det vil bli utarbeidet et kostnadseffektivt forslag til kabelrute. Kunden kan gjøre justeringer eller sende inn tilkoblingsforespørselen.

Deretter vil VisNet Connect gjøre en strømvurdering for å sjekke spenningsfall, jordsløyfeimpedans og utnyttelse av kabler og transformator. Den utarbeider en stykkliste for tilkoblingen og kan generere pris for kunden. Bak kulissene blir alle detaljene sendt til de ansatte med ansvar for tilkoblinger hos leverandøren, som kan bruke programvarens interne grensesnitt til å redigere utformingen eller opprette et pristilbud dersom det er nødvendig.

Men hva med dataene?

En av de mest vanlige argumentene mot å benytte selvbetjening er «dataene mine er ikke gode nok.» Det stemmer at ufullstendige data vil minske nøyaktigheten og den potensielle bruksverdien til et digtialt verktøy, men de kan fortsatt gi nyttig informasjon. Bruksverdien kan gjøre det mer attraktivt å investere i dataforbedringstiltak.

Hos én britisk leverandør ble det oppdaget at de trodde at de hadde omtrent 60 kabeltyper i strømmnettet, mens dataene viste at de hadde 780 ulike kabeltyper. Mange av disse feilene ble rettet opp i, da 185 mm2 aluminium wave-con-kabler hadde blitt listeført som «185AL», «185 AL», «185ALWC» eller lignende. 61 % var derimot listet som ukjent type, ukjent størrelse, eller begge deler.

Ved å finne ut hvor disse kablene er i nettet og finne ut passende type og størrelse som er benyttet, kan mange av disse kategoriseres under en av de kjente 60 kabeltypene. Dette førte til at de kunne bli tatt med i strømevalueringer, og man kunne beregne tilgjengelig kapasitet. Strømevalueringen regner ut tilgjengelig varmekapasitet, spenningskapasitet og hvorvidt jordsfløyfeimpedans på nettet er innenfor grensene. Denne leverandøren tok i bruk EA Technlogy sine verktøy da 53 % av kabelstrekningen og 86 % av transformatorene hadde gyldige strømevalueringer.

Andre feil som EA Technology har observert er geospatiale hull i nettdataene, uriktige sløyfer eller masker i nettet, manglende tilkoblingsdata eller komponenter, uriktige vurderinger eller andre datafeil. Noen av disse feilene kan håndteres i en påmønstringsprosess når man går over til selvbetjente verktøy. Andre må løses som grunndata over tid, når korrigerte og forbedrede data lastes inn i selvbetjetningsverktøyet som del av regelmessige dataoppdateringer.

Konklusjon

Selvbetjente tilkoblingsverktøy ble rullet ut for første gang for fem år siden i Storbritannia. Siden den gang har funksjonaliteten og aksepten vokst. 86 % av Storbritannias leverandører av distribusjonsnettjenester bruker nå selvbetjening i et eller annet format på nettsidene sine, eller de er i en prosess der de skal tilby selvbetjeningstjenester. De fleste av disse tjenestene tilbys gjennom VisNet Connect fra EA Technology.

EA Technology er sikre på at selvbetjente løsninger vil være normen for leverandører over hele verden innen utgangen av dette tiåret. Utviklingen av data- og programvareverktøy vil muliggjøre et teknologisk skifte. Den store mengden arbeid som overgangen til et avkarbonisert samfunn fører med seg, vil kreve at man iversetter slike løsninger. Strømnettet må legge til rette for målet om netto null, ikke være til hinder for det. Selvbetjente tilkoblinger er et viktig verktøy for å nå dette målet.

Utforsk utvalget av innovative, selvbetjente tilkoblingsverktøy fra VisNet fra EA Technology her.