En samtale med Dave A Roberts, Teknisk Direktør, EA Technology.
På hvilken måte og i hvilken grad ser du for deg at nye teknologier vil endre de tradisjonelle verdikjennetegnene for produksjon, distribusjon og detaljhandel innen elektrisitetssystemer?
Overgangen til en netto null-økonomi vil ha en dypgripende effekt på elektrisitetssektoren. Dekarbonisering av produksjon er en av de enklere løsningene, og akselererer ettersom prisen på vind og solcellepaneler nå er langt mer attraktiv enn konvensjonelle kraftverk drevet av fossile brensler. Når vi dekarboniserer elektrisitetsproduksjon, kan vi bruke denne grønne energien nedstrøms, fra måten vi beveger oss på (fullt elektrifisert transport) til måten vi varmer/avkjøler hjemmene og virksomhetene våre. Alt dette vil fundamentalt endre etterspørselskurven, og dette vil igjen drive en paradigmeskifte fra et energisystem der produksjonen justeres opp/ned for å matche etterspørselen, til et der etterspørselen vil tilpasse seg (sannsynligvis basert på pris) for å passe til hvilken som helst produksjon som er tilgjengelig til enhver tid.
Endringene i etterspørselskurven vil føre til økt behov for forbedret nettverksmodellering for å forstå hvor og når investeringer er nødvendige. Scenario-baserte vurderinger blir stadig viktigere for å kartlegge gjennom ulike fremtidsverdener og identifisere minst angrende investeringer, som drives av borgernes og næringslivets appetitt for ny teknologi/dekarbonisering som svar på politiske signaler (som forbud mot bensin- og dieselbiler, områder med null karbonutslipp i hjemmene osv.).
Nettverksovervåking vil være nødvendig ved kanten av nettet for å forstå hvor nær kapasiteten et nettverk opererer, samt identifisere/predikere feil eller til og med signalisere fleksibilitet. Fremtidens verden vil stole på data for å holde nettet i drift i harmoni og til samfunnets beste.
Hva ser du som de viktigste nye driverne for fornøydhetsgraden hos elektrisitetsforbrukerne de neste 10 årene, og hvordan ser du for deg at ny teknologi påvirker og/eller muliggjør disse forbrukerpreferansene?
I mitt sinn er det tre:
- Økt bruk av elektrisitet som en nøkkelenergivektor legger økt vekt på pålitelighet.
Folk snakket en gang om å ‘holde lysene på’, men tydeligvis er den viktigste etterspørselen i hjemmet i dag wifi-ruteren. Hvis du tenker på det, kan vi gjøre mye uten hovedbelysning, men ikke mye uten kommunikasjon – bare tenk på smarttelefonene våre, videosamtaler, TV, spillmaskiner osv.
Denne analogien vil utvides ytterligere (og betydelig) når elektrisitet brukes til å drive bilene våre OG varme opp hjemmene våre. Avbrudd i fremtiden vil bli mindre tolerert, og korte avbrudd er like irriterende! Responsen på COVID-pandemien i mange land har akselerert teknologiovergangene med opptil ti år. Hjemmearbeid er nå normen for så mange av oss, og det er usannsynlig at vi vil hoppe tilbake til de hektiske pre-COVID-dagene i 2019 der vi alle jobbet 5 dager i uken på kontoret eller reiste rundt i landet/verden for ulike korte møter.
Disse endringene øker betydningen av lokale nettverk som forsyner hjemmene i forstedene og landlige områder sammen med de i tette urbane byer, som tradisjonelt har hatt en høyere forsyningssikkerhet.
For å imøtekomme dette, må vi endre driftsnormen fra ‘fiks ved svikt’ til en proaktiv forebyggende strategi der 100% pålitelighet er en realitet. Teknologien er tilgjengelig i dag, og mange kraftselskaper begynner akkurat å dyppe tærne i vannet for å forstå hva dette betyr for dem.
- Kundetilrettelegging, der kraftsystemet er i stand til bedre å tilpasse seg og håndtere endringer i etterspørselen, ledet av borgere og bedrifter, er den andre nøkkelfaktoren. Som nevnt ovenfor skjer elektrifiseringen av oppvarming og transport, men det skjer i ulike hastigheter i ulike deler av elektrisitetsnettverkene. En rekke faktorer spiller inn, fra nasjonalstyrte politikker til lokale planleggingskrav, tilgjengeligheten av teknologi, demografi og helt ned til irrasjonelle faktorer som den såkalte «keeping up with the Jones'».
Elektrisitetssystemet må håndtere dette, siden det innehar kortene for å lette en sømløs overgang til en netto null (karbon) økonomi. Dette vil innebære strategiske investeringer på noen steder, bedre signalisering av hvor kapasitet (og pålitelighet) eksisterer, sammen med mer gjennomsiktige priser.
Bedre modellering, målrettet investering før behovet oppstår, og kapasitetssignalisering er nøkkelen her.
- For ordens skyld er det verdt å merke seg at selv om leveringskostnad er viktig, er det ikke lenger den dominerende faktoren.
I hvilken grad ser du at innføringen av nye teknologier i elektrisitetssystemet og markedet gir en nettogevinst for samfunnet og miljøet? Eller like mye, ser du ugunstige eller suboptimale resultater?
Den viktigste fordelen er at dette vil lette overgangen til en netto null-økonomi ved å gjøre det mulig for kunder å ta i bruk teknologier som elbiler og elektrifisert oppvarming på en sømløs måte.
Ikke-nettverksløsninger er like viktige som konvensjonelle løsninger. Elektrisitetssystemet må imøtekomme den minst kostbare løsningen, som kan være alternative kommersielle modeller som bruk av energilagring, osv., der eierskap er utenfor de tradisjonelle aktørene i elektrisitetssystemet.
Overordnet mål og driver bør være Netto Null, og karbon bør prises inn i ovennevnte punkter for å sikre at insentiver ikke fører til feil oppførsel (for eksempel et løp for dieselgeneratorer for å tilby fleksibilitetstjenester).
Det er en sidegevinst i at landet som klarer å karbonisere raskest, mest sannsynlig vil oppnå en konkurransefordel ved å eksportere løsninger til andre land – skape jobber og velstand for vårt land.
Hvilke nye teknologier forventer du vil føre til størst grad av forstyrrelse i elektrisitetssystemet og markedet?
Dette handler om teknologibølgene som marsjerer på oss nå.
- bølge: Billig fornybar energiproduksjon
Drevet av et globalt marked er solcellepaneler og vindkraft nå billigere enn noen annen form for produksjon, selv uten subsidier. De er nå den foretrukne produksjonsformen og implementeres overalt fra store anlegg til folks hjem. Forvent mer, men erkjenn at de produserer strøm når vinden blåser eller solen skinner – bruk det da! Dette endrer modellen for både pris og når man skal bruke strøm.
- bølge: Elektrifisert transport
En massiv endring i etterspørselskurven, da 1 bil = 1 hus i kWh over et år. Å erstatte alle biler om 10-20 år med batterielektriske kjøretøy vil sannsynligvis ha samme effekt som å doble boligbestanden! Mens ladningskapasitet er tilgjengelig, er det ikke på toppider, og det vil kreve engasjement fra borgerne for å ’tillate’ at det flyttes. Som nevnt ovenfor er modellering og overvåking nøkkelen. Men den gode nyheten (fra erfaring) er at en elbil sannsynligvis vil skape engasjement med elektrisitetssystemet som aldri før er sett. Men se bare på hvor mange elbiler som er på markedet i dag sammenlignet med for 2 år siden… bølgen bygger definitivt seg opp i høyde!
- bølge: Billigere batterier
Elektrifisert transport driver billig lagring – Faktum! Når flere batterielektriske kjøretøy blir tilgjengelige, vil gigantiske fabrikker fortsette å dukke opp, og prisen på lagring vil fortsette å synke. Dette hjelper til med å balansere nettverket intradag og i volum, mellom dager, der det er implementert. Tomme, batterier i andre livsfaser fra kjøretøy mot slutten av bilens levetid kan også bli omgjort for strømnettet der plass og effektivitet er mindre av et problem enn i en gjennomsnittlig familiebil. Vi kan forvente å se MYE mer lagring og noen svært nyskapende forretningsmodeller i alle deler av strømnettet (fra garasjer, til boligområder, til I&C-bygninger, til [store] strategiske nettverkssteder).
- bølge: Elektrifisert varme
Mens det går langsommere enn den andre bølgen (og ikke helt så sexy), er varmebehovene veldig store! Det er ikke sannsynlig å være like utbredt som elbiler, da geografi og lokale ressurser er mer sannsynlig å spille en rolle, men det krever nøye strategisk planlegging. Fasing ut av nye boliger med gasskjeler er én ting, men en fullstendig overgang fra dinosaurjuice til elektrisitet for alle gasskjeler (eller hydrogen for industrielle prosesser) vil være en stor endring. Merk at selv produksjon av hydrogen krever mye elektrisitet!
